|
·
Fra kald norsk
høst, til mer sommeliere forhold. Dag 1 (torsdag) Grytidlig en morgen i november drar 7 forventningsfulle karer
til Gardermoen, ”Vinturen Air France flight AF1275 venter for å frakte oss til et av Frankrikes bedre vindistrikt. Languedoc-Roussillon, ved foten av Pyreneene og med Middelhavet et lite vin(d)kast unna. Her har de berømte Fitou vinene sitt opphav og det er disse vinene vi skal stifte nærmere bekjentskap med. Etter en mellomlanding i Paris med ditto flyplass- og flybytte, landet vi i Perpignan, hvor vi lastet bagasjen inn i en leid 7-seter Mercedes og dro videre til den lille idylliske landsbyen Tuchan. Vel, strengt tatt så dro vi ikke rett til Tuchan. Vi inntok
først en bedre lunsj i Perpignan – En utelunsj, en champagnelunsj. Vi startet med
én og endte opp med to flasker
G.H.Mumm, Cordon Rouge. Og rundt bordet gikk det stort sett i
forskjellige varianter av østers og blåskjell. Naturligvis med noen av de lokale
vinene til, det gikk både i rødt og hvitt. Blant annet en nydelig Collioure ”Col
Bast”, 2004, Domaine de
Dernest handlet vi mat og drikke i varehuset Gallerie Lafayette, der vi til alt overmål fikk en magnumflaske med god Burgunder på kjøpet. Franske kassadamer er jammen hyggelige - en fin start på turen. Og så var det til Tuchan, på svingete veier og i stupende mørke (og godt var det). Men vi kom velberget frem, takket vær Stein, som vår høyst frivillige og utmerkede sjåfør. I Tuchan innlosjerte vi oss i et lite hus i typisk fransk
landsbystil. Snaue 4 meter bredt og 4 etasjer høyt. Plenty plass for en vinklubb
på tur…..æh - en vinklubb på studie reise.
1Gaten vår
Nå som vi var på plass i Tuchan, måtte vi selvfølgelig utforske byen. Vi fant den lokale baren rett rundt hjørnet og der bestilte vi noen små glass med Pernod og Pastis. ” When in
Rome, do as the romans do" - har
vi hørt et sted. Tilbudet på baren ellers begrenset seg til et flipperspill og et slitent biljardbord. Men vi kom i kontakt med lokalbefolkningen og fikk uvurderlige tips i forhold til hvilke steder og vingårder vi burde besøke. Både som rene turister og som en oppsøkende og vitebegjærlig vinklubb. Middagen ble inntatt på stedets noe slitne hotell, orange-farget tapet, røde gardiner og lamper uten skjerm med 100 watts pærer. Sjarmerende? - not. Middags-buffet og turens eneste virkelige dårlige vinopplevelse. Disse vinene må forbigåes i stillhet. Men stemningen var upåklagelig høy, dette var tross alt første kvelden.
2 Tuchan Grand Hotel
·
Petit déjeuner avec Champagne -#1 Dag 2 (fredag) ”Champagne frokost - gutter!” Knut fornekter seg ikke. Hva er vel en frokost for nordmenn i Frankrike uten; pateer, skinker, ett vell av oster, godt brød, sjokolade croissanter og for ikke å glemme …en flaske champagne.
·
Tour de Château de
Différent I dag er det ”Tour de Château”. Vi måtte gjøre et lite
utvalg, det er mange slott og vingårder å velge i mellom, både i Tuchan og i
omegnen. Etter litt frem og tilbake bestemmer vi oss for å dra til området der
Fitou vinene har sitt opphav, litt nordover langs kysten. Bare det å kjøre
gjennom et landskap der hver eneste liten jordflekk er dekket med vinranker var
en opplevelse i seg selv. Nydelig natur, vi tok fjellveien over passet og angret
aldri. Litt nord for Perpignan i retning Montpellier ligger en lagune inn i
landet, der i nærheten finner vi vingårder som varmer et vinklubbhjerte. I den
lille byen Portel Des Corbieres bestemte vi oss for å innta en bedre lunsj. I
3
Deretter dro vi igjen mot Tuchan og stoppet ved et innbydende vinutsalg i landsbyen Vingrau. Der fikk vi et lite foredrag om Fitou-viner og mulighet til å smake de eminente vinene fra vinhuset Fabre & Fils. I innbydende lokaler tilrettelagt for vinhungrie kunder, støvfritt, blomsterdekorert, pomadefrisert betjening og med ståltanker bortetter veggene. Vinklubben gjorde her sitt første innkjøp; en kasse med et assortert utvalg som inneholdt følgende røde viner:
4 Fabre et Fils vinutsalg Så var det videre til neste slott,
Chateau Nouvelles.
Helt i andre enden av skalaen. Der Fabre et Fils var et moderne og et noe
turistrettet cave. Var Cht Nouvelles mer et rufsete og sjarmerende sted. Gamle
bygninger med sprukne ruter, mørke haller med over 100 år gamle vintønner på
5 Hovedingangen til Chateau Nouvelles Så bar det vi videre tilbake mot Tuchan. Men vi stoppet underveis blant vinrankene til Chateau Nouvelles, vi kunne bare ikke motstå fristelsen. Det var fortsatt vindruer igjen på vinrankene og Vinklubben befant seg plutselig tilbake i ungdommen, - vi gikk på drueslang. En spesielle handlig i et spesielt område. Og mens solen strakte sine siste stråler over Pyreneene fanget den inn syv lattermilde karer fra Norge i hektisk aktivitet mellom vinranker i Drømmelandet (for vin).
6 Drueslang
Siste stopp denne første dagen er Vinhuset i Tuchan. Egentlig bare 4 minutters gange fra vår ringe bolig. Vi stormet inn 2 minutter på overtid, men ble høflig og hyggelig tatt i mot (- noen ante vel et salg). Her var det de røde som sto i sentrum, men vinhuset hadde også hvite å by på. Og vinklubben gjorde sitt tredje innkjøp, bestående av følgende viner:
7 Tuchan vinutsalg På kvelden var det en liten bytur og middag i Perpignan. På en meget fin restaurant som ingen av oss husker navnet på. Hvit duk og god mat og godt drikke på fransk maner.
8 Skål
·
Plenty med mye og
mer enn nok av alt Dag 3 (lørdag) Frokost med Champagne igjen. Knut var tidlig ut og handlet
godsaken på den lokal Spar- butikken. Ny forsyning av pateer, franske oster og
skinke både speket og røkt, sjokolade croissanter, god venner og (ah!) en ny
flaske champagne
·
Tour de
méditerranéen Litt sæitsing
høre med, i dag skal vi til Middelhavet og kanskje til Spania en tur.
Alle inn i bilen og på med en CD, - og hvilken CD. In-Grid med
sitt funky accordéon (trekkspill) og syv
karer i unison og ustemt sang, blottet for sjenerende sangstemmer.
¯¯Buppili
Buppili Bupp Bupp.
¯¯Puppili Puppili pupp pupp
¯¯
9 Seks øl og en cola. Hvem har colaen? Vi tok en liten snartur over passet til Portbou i Spania for
å kjøpe en musserende vin som ble bruket til å markere en høyst privat og meget
hyggelig begivenhet midt i ingenmannsland mellom Spania og Frankrike. Storslått
-
10 Korken går
·
Danses fpl de bal
á village Maisons Fest i nabobyen: Maisons. Det lokale tivoli, med FiFFi’s orkester. Som spilte alt fra rock, presentert av en ækete fransk råkke-stjærne til låter av Abba og til mer tidsriktige musikk presentert av og med sangerinnen FoFFo og et par dansere av den mer veldreide sorten. Men en ting skal de ha - dette var bra. Et par av oss dro showet og fikk tilslutt med seg de lokale beboerne i ukontrollert og rockete dans. Så var det tilbake til Tuchan på svinget mørklagte veier, stupbratt og trangt. Men Stein fraktet oss alle igjen trygt tilbake til huset vårt i Tuchan. Der koste vi oss med noen viner før vi stupte i seng etter nok en aktiv og begivenhetsrik dag.
·
Slottstappet i
flere omganger Dag 4 (Søndag) Frokost med Champis (det begynner å bli en god vane). I dag er det tur i nærområdet, første stopp er Château de Quéribus, den eldgamle borgen på høyden med historie tilbake til 1020. 728 moh og med vindkast som tvang oss til å holde oss fast i tauene langs skytterskårene, men med en ganske grei utsikt mot Pyreneene og Middelhavet i det fjerne.
11 Utsikt fra Cht. Quéribus Lunsjen i dag ble inntatt i den lille byen Cucugnan ved foten av Quéribus, på det gjestfrie Auberge du Vigneron. Norske lunsj-mager avviker sterkt i fra franske lunsjtider har vi fått erfare. Men selv om vi kom i stengetiden, slapp vi inn i restauranten. Innehaveren beklaget sterkt at vi måtte ta til takke med noen enkle retter. Men da "enkle" retter som stekt villand med et strøk av honning, ung hare innbakt i butterdeig, vaktel med et slør av fløtesaus og marinert villsvin med kremet morkel kom på bordet, godt fulgt av de beste av de beste røde lokale viner. - Så var det ”greit nok”, dette var nok en orgie for smaksløkene.
12 Auberge du Vigneron Kveldens middag på hotellet i Tucan var en av turens store overraskelser. Der vi første kvelden lurte i oss en enkel buffet med dertil dårlig ”vin”. Fikk vi nå et virkelig godt måltid, utsøkt mat, med gode lokale viner, dog fortsatt i glorete omgivelser. Ja selv betjeningen hadde skiftet fra lakkstøvler og fløyelsbåndet i halsen, til et mer anstendig antrekk. Stedet hadde plutselig fått et anstrøk av stil.
Frankrike har alltid hatt en dragning på kunstnere, også norske. Og hvem treffer vi på det lokale postkontoret? Jo da, Eva fra Ammerud i Oslo og hennes tyske venn Marco, med flettebart og strikkejakke. De hadde flyttet fra en kanalbåt i Syd-England til landsbyen ”vår”, kjøpt seg et byhus og litt land utenfor byen. I huset bodde fortsatt flaggermusene, hønene var nettopp dratt, men de hadde glemt å lufte etter seg. Og kom det et tørst esel forbi så var det fortsatt vann til det i trauet i stallen i kjelleren. Etter hva vi kunne se gjensto det litt arbeid med å få alt dette i stand. sånn ca 15-20 år omtrent. Men de var et hyggelig bekjentskap og det tror vi de syntes om oss også. Vinklubben ønsker lykke til.
13 Art for Arts sake Dag 5 (mandag) Frokost med Champagne, - nevnte noen avvenningskur før vi er tilbake til juice, melk og geitost? Vi pakker og vasker oss ut av huset. Så er det tur til landstedet til Eva og Marco hvor vi fikk servert Jesuitter (godt lokalt bakverk) og kaffe kokt på en kvist-bål-kaffe-kanne. Her i skogen har kunstnerparet også noen årsverk igjen med arbeid..
14 Money for Gods sake
Lunsjen ble inntatt på flyplassen i Perpignan, og så var
”Tour de vin-
Ikke noe problem å dra til Frankrike og gjøre seg forstått.
Vi i Vinklubben smaker alle flytende fransk og så, etter noen glass, sitter
fransken løst og vi gestikulerer mer enn en middels franskmann på hjemmebane.
·
”Bånn Sjur – Mædde
Mosel” - et a propos Det å kjøpe croissanter med karakteren 0,0 i fransk var jeg redd var en umulighet, men overraskende nok var det lettere enn antatt. En morgen var det nemlig min tur til å handle inn bakervarer til frokost: - I landsbyens lokale bakeri, med velvillige hjelp av
bakerinnen selv, 4-5 små franske landsbybeboere med et engelsk vokabular på 2
gloser, men med en utrettlig vilje til å hjelpe. Med fingerspråk og tre ord på
norsk med fransk uttale, skjønte jeg til slutt at jeg måtte vente i 10 minutter
på de 7 croissanter med sjokolade. Eh2007
|
